Brødrene Grimm var de tyske språkforskerne Jacob Grimm (1785–1863) og Wilhelm Grimm (1786–1859). Den norske Wikipedia-siden om Brødrene Grimm beskriver dem som sentrale skikkelser både i språkvitenskapen og i eventyrtradisjonen, og peker samtidig på at samlingen deres fikk betydning også i Norge. Når vi i dag snakker om klassiske europeiske eventyr, er det i stor grad gjennom den formen brødrene Grimm ga dem på 1800-tallet.
De vokste opp i Hanau og Kassel i en familie som la stor vekt på utdanning, men som også opplevde økonomisk usikkerhet etter farens tidlige død. Studiene i Marburg førte dem inn i et miljø der historie, rettslære, eldre tekster og språk ble undersøkt med nye metoder. Her ble grunnlaget lagt for det som senere skulle bli både deres eventyrsamling og deres store filologiske arbeider.
Brødrene begynte tidlig å samle inn fortellinger, sagn og muntlige tradisjoner. Resultatet ble “Kinder- und Hausmärchen”, en bok som ikke bare ble trykt én gang, men stadig ble revidert, utvidet og omarbeidet. Samlingen vokste etter hvert til et omfattende korpus med rundt 200 nummererte eventyr, og den rommer både de mest berømte tekstene og et stort antall mindre kjente fortellinger.
Det er her vi finner historier som “Askepott”, “Rødhette”, “Snehvit”, “Hans og Grete”, “Ulven og de sju geitekillingene” og “Froskekongen”. Men Grimm-korpuset er langt bredere enn de få eventyrene som gjentas i moderne barnebøker og filmer. Mange tekster er mørkere, mer gåtefulle eller mer særpregede enn man forventer, og nettopp derfor er en bred digital samling verdifull for lesere som vil se helheten.
Brødrene Grimm var samtidig mer enn eventyrutgivere. De arbeidet med rettshistorie, mytologi, legender, gamle håndskrifter og det store ordboksprosjektet “Deutsches Wörterbuch”. Jacob Grimm er også knyttet til “Grimms lov” i språkvitenskapen. Dette viser at eventyrene hos Grimm ikke står løsrevet fra forskningen deres, men inngår i et større forsøk på å forstå språk, kultur og historisk minne.
I norsk sammenheng er påvirkningen deres særlig interessant fordi de også virket inn på hvordan eventyr ble samlet og lest i Skandinavia. Wikipedia nevner uttrykkelig at brødrene Grimm påvirket norske eventyrsamlere som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Grimm-samlingen er derfor ikke bare en tysk klassiker, men også en viktig del av bakgrunnen for hvordan eventyrtradisjonen senere ble formet i Norge.
Den norske delen av Childstories.org samler Grimm-eventyr på norsk og i historiske oversettelser. Tekstene bygger på digitaliserte, offentlig tilgjengelige kilder, og målet er å bevare både språkføringen, eldre formuleringer og den klassiske fortellerformen så nært kildene som mulig. Leseren møter dermed ikke bare selve handlingen, men også spor av oversettelseshistorien og eldre norsk skriftkultur.
Hvert eventyr er knyttet til sitt KHM-nummer og, når det lar seg dokumentere, til den konkrete kilden. Det gjør samlingen nyttig både for vanlig lesning, for skolearbeid og for sammenligning mellom språk. Her kan man lese de mest kjente eventyrene, men også oppdage sjeldnere Grimm-tekster som viser hvor mangfoldig, underlig og historisk rik denne tradisjonen faktisk er.
