Bord dekk deg! - Eventyr Brødrene Grimm

80 Den tapre lille skredderen

«Nå, det må jeg si!» ropte skredderen. «Hvem har bedt dere i selskap?» Og så jagde han de ubudne gjestene vekk fra brødstykket.

Men fluene forsto visst ikke norsk; for de kom igjen med en gang og hadde enda flere gjester med.

Men da ble skredderen sint for alvor; han greip ned i skuffen og tok opp en tøylapp. «Vent bare, så skal dere fål» ropte han, og dermed slo han laus på fluene. Da han så skulle se på lappen, lå det ikke mindre enn sju med utstrakte bein der — døde.

«Er du virkelig så mye til kar?» sa skredderen og beundra sin egen djervskap. «Dette skal sannelig hele byen få greie på.» I en fart sydde han seg et bredt belte, og på det sydde han med store bokstaver: Sju med ett slag! «Hele byen?» sa han så, «nei, hele verden skal få greie på det.» Og hjertet hans dansa i brystet av glede.

Så bandt skredderen beltet om livet og ville dra ut i verden. Skredderhandverket var ingen ting for han nå!

Før han dro av garde lette han høyt og lavt i hele huset for å se om det ikke var noe han kunne ta med seg; men han fant ingen ting som var noe verd uten en gammel ostbete, og den tok han.

Da han kom ut på gata, fikk han se en liten fugl som hadde hengt seg fast inne i et kratt, den løste han og putta den i skreppa sammen med ostbeten. Så tok skredderen beina på nakken, og da han var liten og lett, ble han ikke fort trøtt.

Da han hadde gått et stykke, kom han til et stort fjell. Det måtte han over, og da han kom til topps, fikk han se et digert troll som satt der så fornøyd og så seg omkring. Den vesle skredderen var ikke redd, han gikk modig rett bort til trollet og sa: «God dag, god dag, kjære venn! Jaså, du sitter her og ser utover den vide, vide verden! Jeg er på vei ut i verden sjøl. Jeg skal prøve lykka, kanskje du vil være med?»

Trollet så foraktelig opp og ned på skredderen og sa: «Din tosk! Din elendige pjalt» — «Ta det med ro,» sa skredderen, «ta det med ro!» Han knappet opp frakken og viste trollet beltet. «Se, her kan du se hva det er for kar du snakker til.» Trollet leste: «Sju med ett slag.» Og da det trudde det var mennesker skredderen hadde slått i hjel, fikk det virkelig respekt for den vesle mannen. «Men det er

Ds pe GI ar PER ag MENE steng a uke 2 Å 9 ET SJEL DER ; : Ka EG ek ea I 3 å =o Å ta Te ‚ = 3 så P i 4 oe” å og ør EE > ; å å > P 1 ; 7 g N 1 pr Pgek me P å 3 å Vu ” meg ar é | EG PÅ ll K Ki å > BET dn os Y ig 2 Rg å N Å så 3 – Å PT ) Få å ; «Det har gått villt for seg,» sa skredderen.

Bilde: Georg Mühlberg (1863-1925)

EG Go eee Ge Må erd PGS ED Bee å Ea Duane Ke GER See NT MR Se VG Å ASA AS pa AL Ane ek SS EE EIK Se NN PS ek pe SE ORD MT AASEN Ke rer Erp HRD Var Es ee di TÅ sje rak bog Å Aa JE EE KST SØLE TE NN 60 er SERVER, anses ae SEN NG OS See) Sn NN G Er det aa dren Lae Aker NN AR Me ET SN > FG 55 NN RENE ee FE NN I vr ES SSE NO GR ee HINE EL dende Peer LEE å Kr nd ee der Node?

Bilde: Georg Mühlberg (1863-1925)

Ne ryke Sage TAN SINGER EA BLANT ES PS Ur ar ve AAN ed Eg ET RAN eter Deg Tates ne: sne KERR ni Anale FN SE ARE Se Ne OE Ve SE Ne NS ke ee Re SN PE UME LE EN Se PE 138 NN Ge SNE få GA ORG de AG Mee EE Ed å Ne SA SE Fre Sa He Je EN eden p SE PR AEEN ee rd SEE EE Rd ee BPA Bk venn are KE ee i AR resa eee ors es de VEN Je eve MR NN Tr å ENE, Me ENG MG Ge SKA Mr Ne Ne i NN Herr ee ERE Me AD pe Side HEN pe NN Då Ne Se NS FET SE AE FR es PER En Aer reint EE pre ee le EN LE ee bed ee ER Be NKS EV ae Sar HEN SA AE Seg ay ted ra, EVNE Få as Tele 14p VB are bet EN I VE, ASA JAN Få Ay Ye ee RSA Fr Ar AEG ng ler ea LEN Pt > Se GE An 1 HE adr] NOE på AN Ra E ee EEE Ur Sr NE. ee ee RE rs VEE TAS na Jå raggete ga Et er Te en ET Ne SSE Ree Sr AN IG HE RS ae FE AAN Ek NN Eee Pre HOPE, NN KN Me EN PN BS AE pe Aer 74 Ke ENE vn Sn AA PENN eee eee EA RE Ke at ea re Not TOR NN Ver NT FEDR JE ei SN AR AE NE ee Ep SE å Ke MN re eee Foer et leg Jo re Ge Op Pr pe. EN pe SEE RAN od po ere oe NR ve HRA AEA BARA JE sr uns ode EEG AE NT FR EN EP NN EG LEGENE Sp Me NN ENGER LOE NN SG AREA Seit NE ANE ee PEN Eser Ba lær en Pet Ne Ken SS 3 JENA Gr Ad SSE Er Me 16 SG EE an NIRSSR NE Prado SA UA er EL are Kr og å Big; BEDS Nes ee å pe et 18 PE RR) He AEE NG San VESEN MER SN gg Br SE ANE bedt KSSE ME GN ee SE Se een EE SER EAN re BEE AS Tees kar en ea Ne å RE BREE EAN GA ER Ne ENDR Se re ee ØSE Fe FE AS Un SN Al VEE FE PG ARR AN ee ea KE re EE Fre Ken Sor RO eo Gere ee KS de Ne NE ee NE Pave EE OE SEN Sera Ge TRA AA EN Fer Ree ee Mr SA edle PEN pa Je Sgt EE EE AP RA RA Se Ne Pee GAR EA GOE GE ES Fe See Fe FØD go be SE se ME SE et Ke Aer EE ea MINE AN Pa NE EA ND Se MRS ME) KN NN og AER: leg Pee å MENA re Mare ee sea] PR ND end ar FØR re ber PRE Age sak RE ES EA SE VE PR fe bid SER Sett HAS EN FS er ae Met Å SK ard Ker VE PN ee Et fyr sr OE KE Ua leter ee tale eten Me En SA NES IG AE SNE de Ve ARE FERSK Me kr Den er MER ET EAR AE er re He AGA RPG OE KE an EE RV JE Ke BES Pene Dee Pee pg PEN joe NS AS re SR den et Ak ete REE Te ES Se ta ep ea PA SEN DE Be NE DE AR HESS AG Mr Me ND GRE ENE ee Er er det: SE ne SRG EO Å Kebr ee Al RED Sø rd SE ken Age Ed Pee Le GJ Ne Hp NS nå KEN PE Jade EEG ee ED Eee er OS EE Sp MERE IN ae Eee Se TE EG SN SA Arter VENN VER EN SOE TG AE MAA PENE Eee KEN SN Beer PG Fe Eee VAR AE ere DEE SE 8 JE es Er Me NN ee REE ESN AN EA AE Kjer re de SE NE ee SE GEN Se ee Å ETNE Par aN ed See PES & 5 RS aS Å EG ar 4 å Å EAN NE SNE Ar PENE Mg dtn vi NE ED ee He sa er (Es REE re SN Se Se Re Ir PET BON Aps ar EN Me ER PN SAG ete fs eies SE EN Se MER FE ae AS Ler SOE Art ap KES EGNE DERN FEN ee Ot pan Fr MS ee de EE rs erd lell ad FA TR bsva IE) på HEN Å oe OE Å 2 ES Hett HEST ED EEE Er Se , SUT ba

Den tapre lille skredderen 81 best å prøve han,» tenkte trollet, tok en stein i handa og klemte den så vannet rant av den. «Gjør meg det etter, så jeg kan se hva du duger til,» sa trollet.

«Ikke verre,» sa skredderen, «det regner jeg for bare leik,» og dermed tok han den blaute osten opp av skreppa og klemte den så det rant av den. «Jeg tenker dette var bedre, jeg,» sa skredderen.

Trollet visste ikke hva det skulle si; for det trudde ikke sine egne øyne. Men så tok det en stein og kasta den så høyt opp i lufta at det ikke var mulig for noe menneske å se hvor det ble av den.

«Nå, din hanekylling, gjør det etter meg!

Bilde: Georg Mühlberg (1863-1925)

» — Ja, det var et fint kast,» sa skredderen, «men den steinen måtte jo falle ned til jorda en gang. Nå skal jeg kaste en stein som aldri faller ned igjen.»

Dermed greip han ned i skreppa, tok fuglen og kasta den opp i lufta.

Da fuglen skjønte at den var laus, spilte den vingene ut og fløy glad og fornøyd høyere og høyere opp i lufta, til den ikke kunne sees mer.

«Hva synes du om dette, venn min?» sa skredderen. «Jo, kaste kan du,» sa trollet, «men nå skal vi se hva krefter du har til å bære.» Så tok han skredderen med seg bort til et veldig eiketre, som var hogd ned og lå på jorda. «La oss nå se om du er sterk nok til å hjelpe meg og dra dette treet ut av skogen.» — «Ja, gjerne det,» sa skredderen, «ta bare rotenden på skulderen du, så skal jeg ta toppen med alle greinene, det er nå det tyngste likevel.»

Ja, trollet tok rotenden på skulderen og dro av sted, mens skredderen satte seg på ei grein. Trollet bar både treet og skredderen, det, men det merka det ikke; for det kunne ikke få snudd seg. Skredderen var munter og glad, plystra og sang hele tida akkurat som om det var en leik.

Da trollet hadde dratt på treet et stykke, orka det ikke mer. «Nei, nå må jeg slippe, jeg!» sa det. Skredderen hoppa lett ned, greip om greina med begge hender akkurat som om han hadde båret hele tida. og så sa han: «Du som er slik en stor, svær kar, og så orker du ikke bære et skarve tre engang!» Så tok da trollet fatt igjen, og da de hadde gått et stykke, kom de forbi et kirsebærtre. Trollet strakte bare armen sin opp og dro ned den øverste greina på treet, hvor de mest

6 — Grimms eventyr. Bd. I.

82 Den tapre lille skredderen

saftfulle bærene hang. Så ga han greina til skredderen og ba han

spise.

Bilde: Georg Mühlberg (1863-1925)

Men skredderen var ikke så sterk at han orka holde greina nede, og da så trollet slapp taket, för greina opp igjen og skredderen

med den. Da han kom ned på jorda igjen, var han like god; men trol-

let sa: «Du store verden! Har du ikke krefter til å holde den stak-

kars greina nede en gang!»

«Å, det mangler nok ikke på krefter her,» sa skredderen, «trur du virkelig det var noe for meg som har slått sju med ett slag! Jeg hoppa over treet, jeg, skal jeg si deg, og det mens en jeger lå og skaut i buskene. Hopp etter sjøl og se om du greier det!» Trollet forsøkte, men det var nok altfor tungt til å komme over, det ble hengende igjen i greinene, og skredderen hadde overtaket denne gangen og. 5

«Siden du er slik bråkjekk kar, så kom og bli med meg heim og vær natta over hos oss,» sa trollet. Ja, det ville skredderen mer enn gjerne. Da de kom til fjellet hvor trollet bodde, gikk de inn. Der satt flere troll ved peisen og gnog på hver sin steikte saueskrott, som de holdt i neven.

Skredderen sto og så seg om og tenkte ved seg sjøl: «Det er litt større plass her enn i skredderverkstedet mitt.» Trollet viste han ei seng og sa han kunne gå og legge seg og sove ut; for han var vel trøtt.

| Nå var senga altfor stor for skredderen, derfor lista han seg ut av senga og kraup sammen i en krok på golvet.

Da det lei ut på natta, og trollet trudde at skredderen sov riktig hardt, tok det ei svær, diger jernstang, og med et eneste slag slo det senga tvers over. Nå hadde det da gjort ende på den vesle grashoppa av en skredder, tenkte det.

Tidlig om morgenen gikk alle trollene ut i skogen, og nå hadde de helt glemt skredderen. Da fikk de plutselig se han komme gående imot seg, han plystra og sang og var glad og fornøyd. Trollene ble redde, og da de trudde at nå ville han drepe dem alle, satte de av garde.

Bilde: Georg Mühlberg (1863-1925)

Men den vesle skredderen dro videre, han, rett fram etter den spisse nesa si. Da han hadde gått langt og lenger enn langt, kom han til kongens slott. Han var gresselig trøtt og la seg til å sove i

| graset like utafor slottet. Mens han lå der og sov, kom det en masse

Den tapre lille skredderen 83 ET ag RS

TORE GE SVGE ATR REN PU IAU EL dRD E i MEG | Jag ME ET SG NO

vit N ER EE VAR VA pr fi GAV Å N V MA SD NAL td

TL

folk forbi. De stanste opp alle sammen, så på han og leste det som sto på beltet. «Sju med ett slag! Du store verden, hva skal denne helt fra krigen her nå i fredstid? Det må være en mektig herre,» sa de og løp til kongen og fortalte alt sammen.

«Det kan være godt å ha han her,hvis det skulle bli krig igjen,»

g g 1g)

sa folka, «vi må ikke for noen pris la han reise sin vei igjen.

Bilde: Georg Mühlberg (1863-1925)

» Kongen syntes dette var fornuftig tale, og han sendte en av hoffmennene sine bort til skredderen. Når skredderen våkna, skulle hoffmannen tilby han å være i landet og forsvare det, hvis det ble krig Ja, hoffmannen gikk bort hvor skredderen lå, sto og så på han mens han sov, venta til han våkna, fikk strukket seg og slått opp øynene. Først da sa hoffmannen hva kongen hadde befalt han å si.

«Ja, det er nettopp derfor jeg er kommet,» sa skredderen, «jeg står ferdig til å tre i kongens tjeneste med det samme.» Han ble mottatt med store æresbevisninger og fikk sitt eget hus å bo i.

Facebook

Whatsapp

Messenger Telegram

Lær språk. Trykk to ganger på et ord.Lær språk i kontekst med Childstories.org og Deepl.com.

Informasjon for vitenskapelig analyse