Katten med støvlene - Eventyr Brødrene Grimm

KATTEN MED STØVLENE
Det var engang en fattig møller som hadde tre sønner. Da mølleren
døde, hadde han ikke annet efter sig enn møllen, et esel og en
katt. Den eldste gutten fikk møllen, den mellemste eslet, og så var
det ikke annet igjen til den yngste enn katten. Dette var han nu
svært bedrøvet over; for katten var det ikke stort å tjene på, mente
han. Da katten så han satt der så stur, begynte den å snakke og sa:
«Ikke være så lei dig, du, gjør bare som jeg sier, så skal det nok greie
sig. Nu skal du skaffe mig et par støvler og en sekk, og så skal jeg
klare resten!» Ja, gutten kunde ikke skjønne hvad katten skulde med
dette; men han gjorde som den sa, kjøpte et par pene støvler til den,
som den trakk på bakbenene sine, og gav den en sekk.

Bilde: Otto Kubel (1868 – 1951)

Katten fylte
sekken med friske, grønne kålblader, la sekken i bakkeskråningen, og
så la den sig seiv ved siden av akkurat som den var død.
Det varte ikke lenge før en liten kanin kom farende, den kjente
lukten av kålen, kikket i sekken og krøp inn. Straks for katten op og
puffet kaninen godt ned i sekken, tok den på ryggen og gikk like til
kongens slott med den. Da den kom dit, bad den om å få tale med
kongen seiv. Ja, det fikk han. «Min herre, greven av Carabass, spør
om du vil gjøre ham den ære å ta imot en liten gave,» sa katten og
slapp kaninen ut. Ja, det vilde jo kongen, og så fikk katten en drikke
skilling. Slik drev katten på flere dager, snart fanget den kaniner, snart
akerhøns, og hver gang fikk den en drikkeskilling.
Så var det engang den fikk vite at kongen skulde kjøre en tur med
den vakre prinsessen. Da sa katten til gutten; «Nu skal du ta dig et
bad i elven her, og når du ser kongens vogn kommer, skal du skrike
og ellers gjøre akkurat som jeg sier.» Ja, gutten klædde av sig og
stupte i elven, og da kongens vogn kom, begynte han å skrike om
hjelp. Katten løp like bort til vognen og hylte, den med. Kongen

75
Katten med støvlene
stakk hodet ut av vognvinduet og spurte hvad det var på ferde. Han
kjente igjen katten som hadde vært hos ham så mange ganger. «Å,»
ropte katten, «min herre, greven av Carabass badet i elven, og nu
holder han på å drukne! Hjelp, hjelp!» Kongen befalte straks at hans
folk skulde hjelpe greven. Da gutten hadde fått klærne på sig, bad
kongen ham om å stige inn i vognen til dem, og så kjørte de.

Bilde: Otto Kubel (1868 – 1951)

Katten
løp foran vognen hele tiden, og da de kom til en riktig fin, stor eng,
hvor folkene holdt på å høie, løp katten bort til dem og sa: «Når
kongen kommer og spør hvem det er som eier denne fine engen, skal
dere si at det er greven av Carabass; gjør dere ikke det, så klorer jeg
øinene ut på dere!» Folkene blev så redde for denne katten som hadde
støvler og kunde snakke, at da kongen kom og spurte dem: «Hvem
eier denne vakre engen?» svarte de: «Det er greven av Carabass, det.»
Slik gjorde katten hele veien, kom de til fine akrer eller fine heste
flokker og vakre kudrifter, straks var katten der og skremte folkene,
så de alltid sa: «Det er greven av Carabass som eier dette.

» — «De
må være en svært rik mann, De greve,» sa kongen. Til slutt kom de
til et stort slott, som en trollmann eide. Katten hadde tatt en snarvei
nu, så den var der lenge før vognen. Den banket på døren til troll
mannen og sa: «Jeg vilde så gjerne få hilse på den store trollmann
jeg har hørt så meget om.

Bilde: Otto Kubel (1868 – 1951)

» Trollmannen syntes det var gildt at han
var kjent, og tok vel imot katten. «Er det virkelig sant,» sa katten, «at
du kan skape dig om til hvilket dyr du vil, både til løve og elefant og
tiger?

Bilde: Otto Kubel (1868 – 1951)

» — «Ja, det kan jeg,» sa trollmannen stolt. «Skap dig om til en
løve, da,» sa katten. Det gjorde trollmannen, og katten hoppet op på
et høit skap og lot som om den var så redd løven. «Men er det sant
du kan skape dig om til et bitte lite dyr også, for eksempel en mus?

Bilde: Otto Kubel (1868 – 1951)

»
sa katten. «Ja, da, her skal du se,» sa trollmannen og skapte sig om til
en mus. Straks for katten på musen og bet den ihjel. Med det samme
hørte den vognrammel utenfor porten.
Det var kongens vogn som kom. Katten sprang ut i porten, åpnet
den på vidt gap og sa: «Velkommen til min herre greven av Carabass’
slott!» — «Er dette Deres slott, greve, det er jo enda finere enn mitt
eget,» sa kongen. Nu førte katten dem inn i slottet, der var det dekket
et bord med den deiligste mat, for trollmannen hadde ventet frem
mede. Kongen og prinsessen satte sig til bords, og gutten gikk for å

76
Katten med støvlene
få på sig nogen andre klær, og fine klær var det nok av i trollmannens
slott. Da gutten kom inn igjen, var han så vakker at prinsessen blev
rent inntatt i ham, og da han var så rik også, vilde nok kongen gjerne
ha ham til svigersønn. Da gutten spurte om han kunde få prinsessen,
var det nok ikke nei der, hverken hos henne eller hos kongen.
Så turet de bryllup, som hørtes og spurtes i syv kongeriker.

Bilde: Otto Kubel (1868 – 1951)

Katten,
som var så klok og lur, den blev minister.

Facebook

Whatsapp

Messenger Telegram

Lær språk. Trykk to ganger på et ord.Lær språk i kontekst med Childstories.org og Deepl.com.

Informasjon for vitenskapelig analyse