Beinet som sang - Eventyr Brødrene Grimm

DEN FATTIGE OG DEN RIKE

I gamle, gamle dager, da Vårherre sjøl vandra om på jorda blant menneskene, hendte det en dag at han gikk helt til det ble mørke kvelden og ikke fant noe vertshus å ta inn i. Han var så trøtt, så trøtt da han endelig fikk øye på to hus som lå rett overfor hver- ‚andre på veien. Det ene var stort og vakkert, det andre lite og fattigslig. Det store huset tilhørte en rik mann; men i det vesle huset bodde en fattig mann. Da tenkte Vårherre: «For den rike er det ikke vanskelig å ta imot meg, der gjør jeg ikke noe bry, der vil jeg sove i natt.»

Vårherre banka på døra, og da den rike hørte bankinga, lukte han opp vinduet, stakk hodet ut og spurte den fremmede som sto der, hva han ville. «Jeg ville bare høre om jeg kunne få være hos deg i natt,» svarte Vårherre. Den rike mannen så på den fremmede fra øverst til nederst. Nå gikk Vårherre med gamle, slitte klær, og

: han så ikke ut som om han hadde mange penger i lomma, derfor rista den rike mannen på hodet og sa: «Nei, jeg kan ikke ta imot deg. Alle værelser her i huset er fulle av grønnsaker og korn, og hvis jeg skulle la alle dem som banker på døra mi få nattelosji, så kom jeg nok sjøl til å gå på tiggerstien til slutt. Du får se deg om etter et annet sted for natta.» Dermed slo han vinduet igjen og lot Vårherre stå der ute i mørket.

Da vendte Vårherre den rike ryggen og gikk over veien til den fattige. Han banka på døra, og ikke før hadde han gjort det, før den fattige lukte opp og ba den fremmede komme inn.

«Bare vær her hos oss i natt,» sa han, «det er jo mørkt alt, og du kan ikke komme videre før i morgen likevel.» Ja, dette syntes Vår-

Den fattige og den rike 61 MAE HI 6 KART OE PG Srl 8 NE Mye EEE : v | JE if 3 AA NN LEH Y en Og 7 NA REN er SEN EE) år te lp ARE Å AD KP en SEE EV Ne TS OEP 8 AA HB. || HÅ herre godt om og gikk inn til den fattige mannen. Kona hans rakte Vårherre handa og ba han ta til takke som det var. Hun hadde ikke mye å by på, sa hun; men det de hadde, ga de med glede.

Så satte hun ei gryte med poteter over varmen, og mens de kokte melket hun kua, så den fremmede kunne få seg en melketår. Da bordet var dekt, satte Vårherre seg inntil og spiste med dem, og den tarvelige maten smakte så godt, fordi de som satt rundt bordet, var fornøyde og glade.

Da de hadde spist, var det på tide å legge seg, og kona vinka mannen bort til seg og sa: «Du, vi tar inn litt halm, og så legger vi oss på golvet i natt, den stakkars vandringsmannen får få senga vår. Han har jo gått i hele dag, stakkar, og er trøtt.» — <Ja, hjertens gjerne,» sa mannen, «jeg skal si det til han, jeg.»

Han gikk bort til Vårherre og sa at han så gjerne kunne få ligge i senga så han fikk strekke beina godt, han som hadde gått hele dagen. «Kona mi og jeg kan ligge på golvet vi,» sa han.

62 Den fattige og den rike |

– Tidlig om morgenen sto de opp, og kona laget en så god frokost: som de hadde råd til, og satte fram for den fremmede. Han spiste sammen med dem, og da de var ferdige, sa han at nå måtte han videre igjen. Da han sto i døra, sa han: «Siden dere har vært så snille mot meg, så skal jeg gi dere tre ønsker; bare ønsk, og dere kan være sikre på at de går i oppfylling.» |

«Hva behøver vi å ønske oss,» sa mannen, «annet enn evig salighet, og at vi to — så lenge vi lever — kan være friske og sterke og ha vårt daglige brød. Det var to ønsker, og mer ønsker jeg ikke.» Da sa Vårherre: «Vil du ikke gjerne ha et nytt hus i stedet for det gamle du har nå?» — «Å jo,» sa mannen, «hvis jeg det kunne få, veit: du jeg ville bli svært glad.» Med en gang ble det gamle, fattige, vesle

huset borte, og et vakkert, nytt hus sto der i stedet. Så velsigna Vårherre dem begge og dro videre.

Sola sto alt høyt på himmelen da den rike mannen våkna. Han gikk bort til vinduet, lente seg ut og fikk se et vakkert, nytt hus, hvitt med røde kanter, der hvor den fattige stua hadde stått. Han gjorde store øyne, ropte på kona si og sa: «Kom hit, kone, hva er dette for noe? I går kveld sto det da virkelig ei gammel, elendig hytte der rett over veien — og se nå: Et stort, vakkert, hvitt hus! Stikk over du og hør hvordan det kan ha gått til.»

Kona sprang over veien til de gamle folka, og de fortalte: «I går kveld kom det en gammel mann hit og ba om å få være hos oss om natta, og da han gikk i dag morges, sa han at vi skulle få ønske oss tre ting. Vi ønsket oss evig salighet, og at vi måtte være friske og sterke den tida vi hadde igjen å leve. Og så ga han oss dette vakre huset istedenfor den gamle hytta vår.»

Kona til den rike mannen løp heim alt hun orka og fortalte hva – hun hadde hørt. «Uff!» ropte mannen, «jeg kunne ha lyst til å rive meg sjøl i filler! Dette skulle jeg visst i går! Den gamle mannen var jo først hos meg og ba om husly for natta; men jeg viste han vekk,» «Skynd deg, skynd deg!» ropte kona, «ta hesten og ri etter han! Kanskje du tar han igjen, og så får du også lov til å ønske deg tre ting.»

Facebook

Whatsapp

Messenger Telegram

Lær språk. Trykk to ganger på et ord.Lær språk i kontekst med Childstories.org og Deepl.com.

Informasjon for vitenskapelig analyse