Huset i skogen - Eventyr Brødrene Grimm

HUSET I SKOGEN

Det var engang en fattig vedhogger som bodde med kona si og

tre døtre i ei lita hytte like ved en stor, dyp skog. En morgen da

| han skulle gå ut i skogen og hogge, sa han til kona si: «I dag får du la den eldste dattera vår komme ut i skogen med middagsmat til meg. Jeg har ikke tid til å gå heim. Jeg tar med meg ei korg med korn og kaster ut, så kan hun bare se etter kornet, da går hun seg ikke bort.»

Da det ble middag, gikk jenta ut i skogen med et spann suppe til far sin. Men spurvene, lerkene, bokfinkene, trostene og sisikkene hadde spist opp alt kornet for lenge siden, og jenta kunne slett ikke finne veien. Hun gikk videre på lykke og fromme helt til sola gikk ned og det ble mørke natta. Det suste i tretoppene, uglene tuta og alt var så uhyggelig at jenta begynte å bli redd. Da fikk hun se at det lyste mellom trærne langt borte. «Der må det vel bo folk,»

tenkte hun, «og der må jeg vel kunne få være om natta.»

Da hun hadde gått ei stund, kom hun til huset, og det lyste fra vinduene. Hun banka på døra, og en grov stemme ropte: «Kom inn!» Da hun åpna døra, fikk hun se en eldgammel mann som satt ved bordet. Han støttet hodet i hendene, og det hvite skjegget hans falt helt ned til golvet. Ved ovnen lå tre dyr, ei høne, en hane og ei flekkete ku. Jenta fortalte den gamle mannen hva det var hendt henne og spurte om hun kunne få være der om natta. Da sa mannen:

«Vakre høne, vakre hane og du vakre kua mi. Hva synes dere jeg skal si?»

«Duks,» svarte alle dyra. Det måtte vel bety: «Ja,» for den gamle

mannen sa: «Her har du nok å ta av, lag et godt kveldsmål til oss.»

I kjøkkenet fant jenta fullt opp av all ting, og hun laga deilig mat til mannen og seg sjøl, men dyra tenkte hun ikke på. Hun satte fulle fat på bordet, og hun og den gamle mannen spiste seg gode og mette. Da hun var mett, sa hun: «Jeg er så trøtt, fins det ikke ei seng her, så jeg kan få legge meg og hvile?» Da svarte dyra: «Du har drukket, du har spist. Men oss du ville intet gi. Finn ut sjøl hvor du skal bli.»

Da sa den gamle mannen: «Gå opp trappa, så finner du et rom med ei seng i, rei den opp og legg reine lakener på og legg deg.» Jenta gikk opp trappa, reidde opp og senga og la seg, og sovna gjorde hun med det samme.»

Om ei stund kom den gamle mannen, lyste på jenta med et lys han hadde i handa og rista på hodet. Da han så at hun sov fast, åpna han en fall-lem i golvet, så jenta falt ned i kjelleren.

Seint om kvelden kom vedhoggeren heim, og han var sint på kona, fordi hun hadde latt han være i skolen hele dagen uten mat. «Jeg sendte den eldste dattera vår av sted med middagsmat, jeg,» sa kona, «men hun er ikke kommet heim ennå, så hun må ha gått seg bort. I morgen kommer hun vel heim igjen.»

Før det grydde av dag sto vedhoggeren opp for å gå i skogen igjen, og denne gangen sa han at den mellomste dattera måtte komme

med mat til han. «Denne gangen skal jeg ta med meg ei korg erter,» sa han, «de er større og kan sees bedre, så tar hun ikke feil av veien.»

Ved middagstid gikk dattera av sted med mat til faren; men alle ertene var blitt borte, fuglene hadde spist opp alle sammen. Jenta gikk omkring i skogen hele dagen; men hun fant ikke veien, og da

det begynte å bli mørkt, fikk hun også se huset det lyste fra og gikk dit. Mannen med det hvite skjegget spurte dyra sine som sist: : «Vakre høne, vakre hane og du vakre kua mi. Hva synes dere jeg skal si?»

Dyra sa som sist: «Duks,» og alt gikk som før. Jenta kokte deilig

kveldsmat, hun og mannen spiste, og hun brydde seg ikke noe om

20 Huset i skogen dyra. Da hun var mett og spurte om hun kunne få legge seg, svarte også dyra som sist: «Du har drukket, du har spist. Men oss du ville intet gi. Finn ut sjøl hvor du i natt skal bli.»

Da jenta var sovna, kom den gamle mannen, så på henne, rista på hodet og slapp henne ned i kjelleren.

Den tredje morgenen sa vedhoggeren til kona si: «I dag får du sende den yngste dattera vår med middagsmat til meg, hun har alltid vært snill og lydig, hun vil nok gå den rette veien og ikke fly omkring og tøve slik som søstrene hennes har gjort. Denne gang skal jeg ta bønner med meg og strø ut, så hun sikkert finner veien.»

Men da jenta kom ut i skogen, hadde fuglene spist opp alle bønnene, og hun visste ikke hvor hun skulle gå. Hun var så fortvilet, for hun tenkte på faren som ikke fikk mat og på mora, som satt heime og var redd for henne.

Endelig, da det ble mørkt, oppdaga hun lyset fra huset i skogen. Da hun kom inn, spurte hun så beskjedent og stillferdig om hun kunne få være der om natta, for hun hadde gått seg vill, og mannen med det hvite skjegget spurte igjen dyra:

«Vakre høne, vakre hane og du vakre kua mi. Hva synes dere jeg skal si?» «Duks,» sa dyra som før. Da gikk jenta bort til ovnen og strøk . hanen og høna over fjærene, og kua klødde hun mellom horna. Da hun hadde laga i stand deilig kveldsmat og satt den på bordet, sa hun: «Skal jeg sitte her og spise meg god og mett, og de stakkars dyra ikke få noen ting? Ute er det mer enn nok av all ting, nei, jeg går først ut og lager mat til dere.

Så gikk hun ut og henta korn og strødde ut til høna og hanen, og til kua henta hun et stort fange deilig høy. «Spis nå, dyra mine,» sa hun, «og hvis dere blir tørste, skal dere få noe å drikke også.» Så bar hun inn et stort spann vann, og høna og hanen satte seg på

IR TD EFN NY NS EKELAND GLE NA Ve KOP MR RANER === t NAN!

å DØDE MR (ASS MA HA os 7 ay AP SSN HU KARA PNG NOTS TS dt p å KJERG Be OR 10 JR AA SO eg SG Pt PS Sr kamera ar) GJ | | | SH: få 00 å Ny FAN Me DATA TUEE MRD JP Je 7 SNE DD SRG KS DE ne SR EEE ee grøde TN ST es GAV N NY p KA br He Å dd IN EA DOE JER SS Sj JUN GS RNA Ge ro SE MASSER TM RR PA et] | i NR SE FE ARNE me U * Oo kanten av spannet, stakk nebbet nedi, la hodet på nakken og drakk, og kua tok seg en riktig svær slurk. * Oo * * * * Da dyra var ferdige med å spise og drikke, satte jenta seg til bords, og hun og den gamle gamle mannen spiste seg gode og mette. * Q Det varte ikke lenge før høna og hanen begynte å henge med nebbet, * * Oo * og kua blunka med øynene. Da sa jenta: «Skal vi snart gå til sengs?» «Vakre høne, vakre hane og du vakre kua mi. Hva synes dere jeg skal si?» Dyra svarte straks: «Duks. Med oss har du drukket, med oss har du spist. Oss alle du mat ville gi. Derfor en god natt ønsker vi.» A

22 Huset i skogen

Jenta gikk opp trappa og inn i værelset. Hun reidde opp og la seg til å sove.

Hun sov godt helt til det ble midnatt, men da ble det så urolig i huset at jenta vakna. Det knakte og brakte i alle hjørner og kroker, dørene slo mot veggene, bjelkene i taket larma akkurat som om de skulle bli løfta av, og hele taket styrta sammen. Men så ble alt stille,

‚ og jenta sovna igjen.

Da hun vakna om morgenen og slo opp øynene, hva fikk hun vel se? Hun lå i en stor sal, og alt der inne var som på et slott. Veggene var trukket med grønn silke med gylne blomster, senga var av elfenbein og teppet av rød fløyel, og under stolen ved senga sto et par sko besatt med hvite perler.

Jenta trudde det hele var en drøm, men plutselig kom tre fint kledde tjenere inn og spurte hva hun ønsket seg. «Bare gå, dere,» sa jenta, «nå skal jeg stå opp og koke mat til den gamle mannen, og så skal jeg gi høna, hanen og kua mat også.» Med det samme åpna døra seg, og jenta venta å se den gamle, hvitskeggete mannen komme inn. Men hun ble vel forbauset da hun fikk se en ung, vakker mann i stedet. «Jeg er prins,» sa han, «og ei gammel, slem heks hadde skapt meg om til en eldgammel mann med langt, hvitt skjegg, som måtte bo her ute i skogen aleine. Ingen fikk være hos meg uten mine tre trufaste tjenere, og de ble skapt om til ei høne, en hane og ei ku.

Vi kunne ikke bli løst fra trolldommen før det kom ei ung jente hit som var så god at hun ikke bare tenkte på seg sjøl og menneskene, men også på dyra. Slik var du, og i natt er vi løst av trolldommen alle sammen, og det gamle huset her i skogen er blitt et vakkert kongeslott.» Så sa prinsen at tjenerne hans skulle reise og hente faren og mora til jenta, så de kunne være med i bryllupet.

«Men hvor er søstrene mine?» spurte jenta. — «De er innesperra i kjelleren,» sa prinsen. «I morgen skal de bli ført ut i skogen, og der skal de være tjenestejenter hos en kolbrenner helt til de blir snillere og ikke lar de stakkars dyra sulte.»

Facebook

Whatsapp

Messenger Telegram

Lær språk. Trykk to ganger på et ord.Lær språk i kontekst med Childstories.org og Deepl.com.

Informasjon for vitenskapelig analyse