Lesetid: 10 min
ESLET
Det var engang en konge og en dronning som hadde alt de ønsket
sig i verden undtagen et barn. De var så inderlig bedrøvet begge
to, fordi de ikke hadde en sønn eller en datter, og det var ikke noget
de heller ønsket sig her i livet.
Endelig blev deres ønske opfylt, og dronningen fikk en sønn. Men
da gutten kom til verden, så han ikke ut som et almindelig menneske
oarn, men han var akkurat som en eselunge. Da moren fikk se ham,
begynte hun å gråte og jamre sig. Hun vilde meget heller ikke ha
noget barn, sa hun, og det var bedre de kastet ham i vannet. Men
kongen sa: «Nei, har Gud gitt mig ham, skal han også være min sønn
og arving, og når jeg er død, skal han sitte på den kongelige trone og
bære kongekronen.»
oa blev det lille eslet opdratt på slottet, og han vokste og blev
stor, og ørene hans stod rett, fint og stolt i været. Eselungen var alltid
i godt humør, sprang lystig omkring og lekte, og især var den så glad
i musikk. Den gikk til en berømt spillemann og sa: «Lær mig å spille
pa lutt, sa jeg kan bli likesa flink som dig.» — «Å nei, det kan nok
ikke gå an,» sa spillemannen, «fingrene dine passer ikke til å slå på
strengene, de er altfor store og klumpete, jeg er sikker på at strengene
går i stykker.» Men eslet vilde ikke høre på det, spillemannen måtte
lære det å spille på lutt, og så flittig og ivrig var eslet, at det til slutt
blev likeså flinkt som spillemannen seiv.
En gang gikk kongssønnen i parken og kom til en dam. Han bøide
sig ned og sa sitt eget speilbillede i vannet. Da han så et esel stirre på
sig, blev han så inderlig bedrøvet at han gikk ut i den vide, vide verden
og tok bare en tjener med sig.
De reiste både i øst og vest, og til slutt kom de til et land hvor der
var en gammel konge som bare eide en eneste datter; men hun var
Eslet
16
så vakker at det ikke fantes hennes make i hele verden. «Her vil vi
være,» sa eslet, banket på slottsporten og ropte: «Her kommer en
gjest, hikk op, så jeg kan slippe inn!» Da porten ikke blev åpnet, satte
det sig på trappen, tok lutten sin og slo på strengene med forlabbene.
Det spilte så vakkert at det var et under å høre.
Da blev dørvakten rent forferdet, han løp til kongen og sa: «Det
sitter et esel utenfor porten, og det spiller så deilig på lutt, ja, bedre
enn den flinkeste mester.»
«La musikanten komme inn,» sa kongen. Men da eslet kom inn,
begynte alle å le av musikanten. Kongen sa at de fikk ta eslet med
sig ned til stallknektene og la det få mat dernede. Dette likte ikke
kongssønnen og sa: «Jeg er ikke et almindelig stallesel.

Jeg er et
fornemt esel.» — «Ja, er du det,» sa kongen, «så får du sette dig blandt
soldatene mine.» — «Nei,» sa eslet, «jeg vil sitte hos kongen.»
Kongen lo og sa: «Ja, la gå da, kom og sett dig her hos mig, vesle esel.»
— Eslet snudde på hodet, så op og ned på kongsdatteren og svarte:
«Hun er det vakreste jeg i mitt liv har sett.» — «Nu ja, da skal du
også få sitte ved siden av henne,» sa kongen.
«Ja, det har jeg rett til også,» svarte eslet og satte sig ved siden
av prinsessen. Det spiste og drakk og opførte sig så pent som en
virkelig prins.
Da eslet hadde bodd en tid på slottet, tenkte det: «Det nytter jo
ikke dette, jeg må jo hjem igjen snart.» Det var så lei sig og bedrøvet,
da det gikk til kongen og sa at det måtte reise. Nu var kongen blitt
glad i eslet, og han vilde gjerne det skulde være hos ham, derfor sa
han: «Du ser ut som en edikk-krukke, hvad er det i veien med dig?
Vær hos mig, og jeg vil gi dig alt du ønsker dig. Hvad er det du vil
ha? Vil du ha gull?» — «Nei,» sa eslet og ristet på hodet. — «Vil
du ha smykker og edelstener, da?» — «Nei.» — «Vil du ha halve riket
mitt?» — «Akk nei.» — «Bare jeg visste hvad det var som kunde
gjøre dig glad,» sa kongen, «vil du ha den vakre datteren min til
kone?» — «Ja,» svarte eslet, «det vil jeg så inderlig gjerne.»
Så blev det bestemt at prinsessen og eslet skulde gifte sig, og det
skulde holdes bryllup som både hørtes og spurtes.
Om kvelden da prinsessen og eslet skulde gå til sine værelser, sa
kongen til en av tjenerne at han skulde følge med brudeparet og
2 — Grimms eventyr Bd. 4.
18
Eslet
gjemme sig, så kongen kunde få vite, hvordan det egentlig hadde sig
med eslet.
Med det samme prinsessen og eslet var alene, låste eslet døren,
så sig om, og da det trodde de var ganske alene, kastet det eselhuden
av sig og stod der som en vakker ung mann. «Nu ser du,» sa han,
«hvem jeg er, og du skjønner vel, at jeg er verdig en prinsesse som
dig.» Prinsessen blev så glad at hun omfavnet og kysset ham.
Tidlig om morgenen stod prinsen op og trakk på sig eselhuden
igjen. Om en stund kom kongen. «Nu,» sa han, «er eslet i godt humør?
Men stakkars dig, datteren min, du er vel bedrøvet, som har fått et
esel til mann.» — «Å nei, jeg er så glad i ham, og jeg vil aldri, aldri
gå fra ham,» sa prinsessen. Kongen forundret sig over dette; men
tjeneren som hadde gjemt sig i værelset, fortalte alt.
«Det er ikke sant,» sa kongen. — «Ja, da får kongen seiv våke
herinne, da,» sa tjeneren, «og se med sine egne øine.» Ja, det syntes
kongen var et godt råd, og om kvelden listet han sig inn. Da fikk han
se at en vakker prins lå i sengen og sov, og på gulvet lå eselhuden.
Kongen gikk stille ut og bad tjenerne sine lage et svært bål. Så bad
han dem kaste huden på varmen, og seiv blev han stående og se på
at den brente helt op. Efterpå gikk han inn i værelset til prinsen og
våket hele natten.
Med det samme solen stod op, våknet prinsen og vilde ta på sig
eselhuden; men han kunde ikke finne den. Han blev redd og sa: «Nu
må jeg nok flykte herfrå.» Han gikk ut av værelset; men like utenfor
døren stod kongen og sa: «Nu, min sønn, hvor skal du hen så tidlig?
Du er så vakker en mann at du aldri får lov til å reise fra mig mer.
Du skal få halve riket mitt med en gang, og når jeg dør, får du det
hele.» — «Ja, jeg vil være hos dig,» sa prinsen. Så gikk han inn igjen
til sin vakre prinsesse, og de levde glade og lykkelige.

Informasjon for vitenskapelig analyse
Eventyrstatistikk | Verdi |
|---|---|
| Nummer | KHM 144 |
| Aarne-Thompson-Uther-indeks | ATU Typ 430 |
| Oversettelser | EN, ZH, ES, FR, RU, UA, CZ, PT, JA, DE, KO, VI, TR, IT, PL, NL, RO, EL, HU, DA, FI, SE, BE, BG, SK |
| Lesbarhetsindeks etter Björnsson | 25,5 |
| Antall tegn | 5.932 |
| Antall bokstaver | 4.454 |
| Antall setninger | 72 |
| Antall ord | 1.169 |
| Gjennomsnittlig antall ord per setning | 16,24 |
| Ord med mer enn 6 bokstaver | 108 |
| Andel lange ord | 9,2% |
| Type-token-forhold (TTR) | 0,334 |
| Glidende gjennomsnittlig type-token-forhold (MATTR) | 0,795 |
| Mål for tekstuell leksikalsk diversitet (MTLD) | 70,8 |
| Hapax legomena | 240 |
| Gjennomsnittlig ordlengde | 3,82 |
| Median setningslengde | 16,0 |
| 90. persentil for setningslengde | 29,0 |
| Andel direkte tale | 43,0% |
| Setningskompleksitet | 1,68 |
| Konnektorer | 0 |
| Referensiell kohesjon | 0,027 |
| Kandidater for figurer/navn | Det (3), Eslet (2) |
| Samforekomstnettverk for figurer | ingen |













