Simeliberg - Eventyr Brødrene Grimm

MØLLERGUTTEN OG KATTA

Det var engang en gammel møller som hverken hadde kone eller barn. Mølleren hadde tre gutter i tjenesten sin, og da han var blitt svært gammel og trudde at han ikke kunne leve stort lenger, sa han en dag til guttene: «Nå er jeg så gammel at jeg snart ikke orker gjøre noe mer. Nå skal dere dra ut i verden, og den som kommer heim med den vakreste hesten, han skal få mølla etter meg.»

De to eldste guttene gjorde alltid narr av den tredje. De sa han var en dumrian som ikke dugde til noen verdens ting, og mølla ville de nå slett ikke at han skulle ha. — Så dro de av sted alle tre; men da de nærma seg byen, sa de to eldste til Hans: «Du kan bli her, du, du kan ; så likevel ikke greie å få tak i en hest, og vi vil ikke ha deg med.» Men Hans gikk med likevel, han, og om natta kom de til en hule, hvor de la seg for å sove. De to kloke venta til Hans var sovna, da sto de opp og gikk sin vei og lot Hans ligge igjen aleine.

Da morgenen kom, våkna Hans og så at han var ganske aleine i en dyp, mørk hule. Han så seg om til alle kanter og ropte: «Å Herre Gud, hvor er jeg!» Han krabba ut av hulen og gikk ut i skogen, og hele tida tenkte han: «Her går jeg ganske aleine, hvordan i all verden skal jeg nå få tak i en hest.»

Mens han gikk sånn og tenkte, møtte han en spraglet kattepus, som sa: «Hans, hvor skal du hen?» — «Å, du kan nok ikke hjelpe meg, du,» sa Hans. «Jeg veit godt hva det er du er ute og leiter etter,» sa katta. «Du vil ha en vakker hest. Bli med meg og tjen meg trufast i sju år, så skal du få en hest som er så vakker at du aldri i dine levedager har sett maken.» — «Dette var en underlig kattepus,» tenkte Hans, «men jeg går sannelig med henne for å se om det er sant det hun sier.»

Så tok katta Hans med seg til slottet sitt, og der var det bare katter som var tjenere for den spraglete kattepusen. De sprang trap-

136 Møllergutten og katta pene opp og ned og var så lystige og glade at du trur det ikke. Om kvelden da de satte seg for å spise, var det tre katter som spilte, en spilte fele, en slo på gitar, og den tredje blåste på trompet så kinnene hennes sto ut som to store ballonger. Da de hadde spist, tok de bordet vekk, og den spraglete katta sa: «Kom nå, Hans, og dans med meg.» — «Nei,» sa Hans, «aldri har jeg dansa med en pusekatt, og ikke gjør jeg det heller.» — «Før han så til sengs,» sa hun til tjenerkattene. Så førte de han til soveværelset. En trakk av han skone, en annen strømpene, og til slutt blåste en ut lyset. Om morgenen kom de igjen og hjalp han med påkledningen. En trakk på han strømpene, en annen bandt strømpebanda, en tredje henta skone, den fjerde vaska han, og den femte tørka han i ansiktet med den buskete halen sin. «Det var mjukt og godt det,» | sa Hans. Men Hans måtte også gjøre noe. Hver eneste dag måtte han hogge ved. Han fikk ei sølvøks, en kile og ei sag av sølv og ei klubbe av kopper. Og Hans var hos katta, hogg ved og hadde det bra; men han så ingen andre enn den spraglete katta og tjenerne hennes. En dag sa katta til han: «Nå får du gå og slå enga mi og såte | høyet.» Og hun ga han en sølv-ljå og et bryne av gull. «Men husk på å levere alt tilbake,» sa hun. Hans gikk av sted og gjorde som hun hadde bedt han. Da han var ferdig, leverte han alt tilbake, både sølv-ljåen og gullbrynet, og høyet bar han inn på låven også. «Nå kan jeg vel få lønna mi,» sa han. «Nei, ikke ennå,» sa katta, «du skal først gjøre en ting for meg. Se her er tømmer av sølv, øks og alt du trenger av sølv. Gå nå av sted og bygg et hus til meg.» Ja, Hans bygde huset ferdig, og da det var gjort, sa han at han syntes han skulle ha lønna si. Katta spurte om han gjerne ville se hesten sin. «Ja,» sa Hans. Da viste katta han tolv hester så vakre, blanke og store at Hans aldri hadde sett maken, og hjertet hoppa i brystet hans av glede. Så ga katta han niste med og sa: «Nå kan du gå heim, men hesten din får du ikke ennå, om tre dager kommer jeg og har den med.» | Så gikk Hans av sted, og katta viste han veien til mølla, Men han |

Møllergutten og katta 137 | hadde ikke fått så mye som nye klær engang, så han gikk med den samme trøya han hadde hatt på da han var i mølla, og på de sju åra

var den blitt både fillet og kort.

Da Hans kom heim, var de to andre guttene kommet for lenge siden, og hver sin hest hadde de med seg. Men den ene var blind, og den andre var halt. «Hvor har du hesten din, Hans?» spurte de. «Den

– kommer om tre dager,» svarte Hans. Da lo de riktig godt og sa: «Ja, du Hans, du Hans, du får deg nok en hest, du!»

Da de skulle spise, fikk Hans ikke lov til å sitte ved bordet med de andre, for han så fillet og fæl, så det var reint ei skam hvis det skulle komme fremmedfolk til huset. Han fikk litt mat og måtte sette

seg utafor døra og spise. Om natta ville de andre guttene ikke ha han inne hos seg, så han måtte legge seg i stallen.

Nå var det gått tre dager, og om morgenen da Hans våkna, kom

| det ei vogn spent for med seks hester, og en tjener førte den sjuende med seg. Det var hesten til Hans. Ut av vogna steig ei vakker kongsdatter og gikk inn i mølla. Det var den spraglete katta som Hans hadde tjent hos i sju år. Hun spurte hvor den yngste gutten var. «Vi kan ikke ha han her inne,» sa mølleren, «han er så fillete og fæl at han må ligge ute i stallen.» Men prinsessa sa de skulle gå og hente han. Så kom Hans inn, og han var så fillete at han måtte tulle fillene om seg. Da tok tjeneren fram de vakreste prinseklær og ga til Hans. Da han fikk dem på, var han så vakker at ingen prins kunne være vakrere. Kongsdattera ville se de hestene som de andre guttene hadde fått tak i, og de måtte leie fram hver sin, den ene var blind og den andre halt.

Da førte tjeneren den sjuende hesten fram, og mølleren sa at slik hest hadde aldri stått på hans gardsplass før. «Ja, det er hesten til Hans,» sa prinsessa. «Da skal han ha mølla,» sa mølleren. Men prinsessa sa at den gamle mølleren kunne beholde både hesten og mølla, hun tok den trufaste Hans med seg i vogna og kjørte av sted.

Først kjørte de til det vesle huset som Hans hadde bygd av sølv, nå var det blitt til et stort, vakkert slott. Så gifta kongsdattera seg

| med Hans, og han ble så rik, så rik at han hadde nok å leve av alle | sine dager.

Facebook

Whatsapp

Messenger Telegram

Del

Les et 5-minutters eventyr

Kok gryte!

De syv ravner

Lær språk. Trykk to ganger på et ord.Lær språk i kontekst med Childstories.org og Deepl.com.

Informasjon for vitenskapelig analyse