Teinen, skyttelen og synåla - Eventyr Brødrene Grimm

GER TITT å H UM Hd TE TN NEA | En c så ep) VE Å NA Å do Å el fe. — å Så fe AG ER Ko JG IF HWV Søt AAS VINGE LE | ae , 5 AE PAN AG | AN Aa | ORT (1 MG ag fi q NR Rå Ped | FN W S Gå å ve Å SN me SMN SG AI NY lu /

Skredderen i himmelen 47 stor gullstol besatt med edelsteiner. Den var mye høyere og større enn alle de andre, og foran den sto en fotskammel av gull.

Det var den stolen Vårherre satt i når han var heime, og når han satt i den, kunne han se alt som gikk for seg på jorda.

Skredderen sto lenge helt stille og så på stolen, for den likte han bedre enn alle de andre. Til slutt kunne han ikke stå imot lysta — han gikk bort og satte seg i stolen.

Da så han alt som hendte nede på jorda, og plutselig fikk han øye på ei gammel, stygg kjerring, som sto ved en bekk og vaska tøy. Rett som det var tok hun noen plagg og stakk til side. Da skredderen så dette, ble han så sint at han tok fotskammelen og kasta den tvers gjennom himmelen og rett ned på tjuvekjerringa. Men skammelen kunne han jo ikke få igjen, derfor lista han seg bort på plassen sin bak døra, og satt så stille og så så uskyldig ut som om han ikke hadde gjort en katt fortred.

Da Vårherre kom tilbake med hele følget sitt, la han ikke merke til skredderen bak døra; men da han skulle sette seg i stolen, sakna han fotskammelen. Han spurte St. Peter hvor det var blitt av fotskammelen; men St. Peter visste ingen ting om det. Så spurte Vårherre om St. Peter hadde sloppet noen inn mens han var borte.

«Nei, det har ikke vært noen her,» sa St. Peter, «annet enn en halt skredder som sitter bak døra ennå.»

Da lot Vårherre skredderen føre fram for seg, og han spurte om det var han som hadde tatt skammelen, og hvor han hadde gjort av den.

«Herre,» sa skredderen. «Jeg blei så sinna at jeg kasta den rett i hue på ei gammal kjerring som sto og stjal tøy mens hun vaska ved bekken.»

«Å, din knekt,» sa Vårherre. «Hvis jeg gjorde som du har gjort, hvordan trur du da det hadde gått med deg, mens du var på jorda? Jeg hadde nok ikke hatt igjen hverken stoler, benker, bord, skamler eller ildrakere, hvis jeg skulle kasta dem i hodet på alle syndere. Du kan ikke få være i himmelen mer. Gå nå, og pass på hvor du drar hen! Her skal ingen straffe uten jeg!»

Så måtte St. Peter lukke skredderen ut av himmelen igjen.

TEINEN, SKYTTELEN OG SYNÅALA

Det var engang ei jente som hadde mista både faren og mora si da hun var bitte lita. Langt ute på landet i et lite hus ganske aleine bodde den gamle gudmora til jenta, og hun levde av å spinne, veve og sy. Da både faren og mora til den lille jenta døde, tok gudmora henne til seg, og av henne lærte jenta å være flittig, snill og from.

Da jenta var femten år, ble gudmora sjuk. Hun ba jenta komme bort til senga si, og så sa hun: «Kjære, vesle barnet mitt, jeg skjønner at jeg ikke kan leve stort lenger nå. Når jeg er død, skal du ha teinen, skyttelen og synåla mi, med den kan du tjene ditt brød. Hun la hendene på jentas hode, velsigna henne og sa: «Vær alltid from

| og snill, så går det deg nok godt i verden.» Så døde gudmora, og da hun ble begravd, gikk jenta etter kista og gråt så sårt, så sårt.

Nå bodde jenta aleine i den vesle stua, spant, vevde og sydde, og alt hun tok handa i var det signing over. Alt hun arbeidde fikk hun solgt med det samme, og godt ble hun betalt, så hun levde bra. og hun kunne gi andre litt med seg også.

Akkurat på denne tida dro prinsen omkring i landet for å finne seg ei brur. Ei fattig fikk han ikke lov til å ta, og ei rik ei ville han ikke ha. «Den skal bli kona mi som på samme tid er den rikeste og den fattigste,» sa han. Da han kom dit hvor jenta bodde, spurte han slik som han gjorde overalt. «Hvor er den rikeste, og hvor er

den fattigste?» Først fikk han da vite hvor den rikeste bodde, og den fattigste, sa de, det er den jenta som bor aleine i det vesle huset ute i skogen.

Den rike satt foran døra til huset sitt i all sin fineste stas, og da prinsen kom, reiste hun seg og neide dypt til jorda. Prinsen så på henne, sa ikke et ord og rei videre.

Da han kom til huset hvor den fattige bodde, sto nok ikke jenta ==. foran døra der, nei, hun satt inne i stua, hun. Prinsen stansa hesten

Facebook

Whatsapp

Messenger Telegram

Lær språk. Trykk to ganger på et ord.Lær språk i kontekst med Childstories.org og Deepl.com.

Informasjon for vitenskapelig analyse