Skredderen i himmelen - Eventyr Brødrene Grimm

( [SAR da LI ft Me å RAN å KAMA Ka Op KHAO NARR: 3 VG «ig Up EG PR ua ROAN Å Sr fn EE Ny EN ap KUR po GE oe 7 1 05 74 get FØL LK) KON NSR ape SG Er ee På NA Ps] HI Kj AY KV NAN PÅ fil k Uh, på AA Mare n å AIDA (AR) eder på Star, på PG eg DEN 3 FRE, MR por ta Te Ad Hd LA å five RR Fe pi AN hø NW å Tog AI ud FÅ Aer å. VA > , Nl AGR JAN rd ie Pad vr AS NE Å E Å » KAN ft HE TA pa i met VE ARE GP Per AG å vr På Å VA hd (EE KOR KR SE Å Er HAV sv pe Tete: ji / f hi dr Å Jå KR KG VAN SG Få me FS (| MIP, HEN Val Me. nette Ks seg va AG i IE a VID IS pr nt gg åå er Ge ogs k F 0 | å = : R / APR SS SF 5 RS VAR $ PER 1VA „NI NVA Å v IN ISU h Vy N G DIES Mn re JA Mi V | | CO : =<3 M/L Il Np So UN Re NVF MN HA V ME HEST dt Me SANE 1 NG UN YR Mo Gr MG pA G Ul pl . aa Å Ulf GER: de ; Å P OR ua en ål ge“ Ve un & NE AY 7 år ofpll HE pg KA Me N tir Bj lå ke ep TA HERA AA Vi fit Mn lu Bf JG DE): orker HE vg Me re Å si fffdt SNpillif Vats ( d MG VJ AI I VILA BD RK FEN TE EE « Va 81 ( 111220) AN | EE KA SL få ft | LI fl vond – | Tee hl DØ Mn, If Å Vi Bulu FA Lill HI HRA FIN IA frk åe – Å HE 1 I HV V Å ver TANG LANG ge FAA Ir MoPAL SUT Helge vå de RET NI ll gg £ JIN 7 ff SN y; Hede Her 8 og Hi GU 1 UTI hl GÅ) få PT Lae HiL E8v ye gd fr OI KA fn nett AN

44 Gåsepika ved brønnen

bedre, da knaka det i en grein, og jenta var borte. Greven skyndte seg og løp etter henne, og han møtte snart kongen og dronninga, som hadde sett lyset i stua og gått etter det. Greven fortalte det som var hendt han, og både kongen og dronninga var sikre på at det var dattera deres han hadde sett.

De kom snart til stua. Utafor i graset lå gjessene og sov, og da de titta inn av vinduet, fikk de se den gamle kona som satt og spant. Det var så reint og fint der inne, også koselig, men dattera så de ikke noe til. Til slutt banka de på vinduet. «Kom inn, jeg vet hvem dere er,» sa den gamle kona. Da de var kommet inn, sa hun: «Denne lange veien kunne dere spart dere, hvis dere ikke for tre år siden hadde jaga ut den gode, vakre dattera deres. Her hos meg har hun ikke tatt noen skade, sitt gode hjerte har hun ennå. Og dere har hatt straff stor nok nå, når dere har levd i angst for henne så lenge.» Så gikk hun bort til jentas værelse og ropte: «Kom inn, dattera mil» Da gikk døra opp, og kongsdattera kom inn, kledd i silke med det gylne håret nedover ryggen og med øyne som lyste som stjerner.

Hun så ut som en engel. Hun sprang bort til faren og mora si, omfavnet dem og gråt av glede. Greven sto ved sida av, og da kongsdattera fikk se han, ble hun så rød som ei rose, hun visste ikke sjøl hvorfor.

«Hva skal jeg nå gi deg, barnet mitt,» sa kongen, «riket mitt har jeg gitt bort til søstrene dine.» — «Hun trenger ikke noe,» sa den gamle, «jeg gir henne alle de perlene og edelsteinene hun har grått mens hun var her, de er mye mer verd enn hele riket ditt. Og som lønn for arbeidet hennes gir jeg henne denne stua her.» Da hun hadde sagt dette, forsvant hun for øynene på dem. Det knakte litt i veggene, og da de skulle se seg om, var huset forvandlet til et stort

slott. Bordet var festlig dekket, og tjenerne løp ut og inn. % Jeg tror at greven ble gift med den deilige prinsessa, og at den gamle kona ikke var ei heks, men ei god fé, som hadde tatt seg av prinsessa. Og alle gjessene, de var sikkert unge jenter, som feen hadde passa på, og nå ble de også mennesker igjen og var hos den snille prinsessa.

SKREDDEREN I HIMMELEN

Det var en deilig, varm sommerdag. Vårherre ville gå seg en tur i sin himmelske hage, og alle apostler og hellige menn skulle være med han. Så var det ingen andre heime i himmelen enn St. Peter. Han sto ved porten og holdt vakt, og Vårherre hadde sagt at han ikke måtte slippe inn noen mens han var aleine.

Det varte ikke lenge før det banka på porten. «Hvem er du, og hva vil du?» spurte St. Peter. «Jeg er en gammel, ærlig skredder,» peip en tynn, fin stemme, «kan jeg få slippe inn?»

«Ærlig — jal» sa St. Peter. «Så ærlig som tjuven, tenker jeg. Du har nok vært langfingra og snytt kundene dine på tøyet. Du kan ikke få komme inn. Vårherre har forbudt meg å slippe inn noen mens hans er borte.» |

«Å, vær barmhjertig,» sa skredderen. «Å ta noen små lapper som faller ned fra bordet mens en syr, det er vel ikke å stjele, det, og det er da ingen ting å snakke om. Se åssen jeg ser ut! Halter gjør jeg. og store sår har jeg på beina, jeg orker ikke å gå lenger. Å kjære, slipp meg inn! Jeg skal passe barna, jeg skal vaske barnetøy, skure barnas stoler og bord og lappe klærne deres.»

Så syntes St. Peter synd på skredderen, og så åpna han himmelporten akkurat så mye at den tynne skredderkroppen kunne få smøget seg inn. Han måtte sette seg i kroken bak døra og love å holde seg stille og rolig, så Vårherre ikke la merke til han når han kom tilbake.

Skredderen gjorde akkurat som St. Peter sa. Men om ei stund gikk St. Peter ut et øyeblikk, og da reiste skredderen seg og gikk og kikka nysgjerrig omkring i alle hjørner og kroker. Til slutt kom han til en stor sal. Der sto mange vakre stoler, og i midten sto en

Facebook

Whatsapp

Messenger Telegram

Lær språk. Trykk to ganger på et ord.Lær språk i kontekst med Childstories.org og Deepl.com.

Informasjon for vitenskapelig analyse