Sterke Hans - Eventyr Brødrene Grimm

SNØHVIT

Det var engang en konge og ei dronning som ikke hadde noen barn, og det var slik stor sorg for dem. En dag satt dronninga ved vinduet sitt og sydde. Det snødde ute, og vindusposten var av glinsende sort tre. Dronninga stakk seg i fingeren, og da hun så det røde blodet, sa hun: «Å, om jeg kunne få ei datter som var rød som blod, så hvit som snø og så sort som ibenholt!» Da et år var gått, fikk dronninga ei datter, og hun var nettopp slik, rød og hvit i huden og med hår så sort som ibenholt. Dronninga døde, og da et år var gått, gifta kongen seg igjen.

Den nye dronninga hans var vakker, den vakreste i hele landet; men hun var så vond og stolt, og rasende var hun, hvis hun trudde det var noen som var vakrere enn henne. Hun hadde et trollspeil, og det var slik, at når hun gikk bort til det og sa: «Lille speil, si meg du, hvem er vakrest i riket nå?» så svarte det alltid: «Du dronning er vakrest i riket her.» Men nå vokste den lille jenta opp og ble så vakker, så vakker. Snøhvit kalte de henne, og en dag dronninga spurte speilet, svarte det: «Du dronning nok vakker er, men Snøhvit tusen ganger vakrere er.»

Da ble dronninga så rasende at hun befalte jegeren sin å ta med seg Snøhvit ut i skogen og drepe henne. «Men ta ut levra og hjertet og ta med deg heim, så jeg er sikker på du har drept henne,» sa hun. Ja, jegeren måtte jo gjøre som dronninga befalte; men da han skulle til å sette kniven i Snøhvit, ba hun så pent for seg, og hun var så søt og vakker at han ikke orka å drepe henne. «Skynd deg inn i skogen, da,» sa han, «og lov at du aldri kommer tilbake hit mer.» Det lovte Snøhvit. Jegeren drepte et dyr, tok levra og hjertet

R ER Ter ea dn) 1 PG ND la å DA NG fk å FÅ » 3 KO Ca j Pee STN SVANER ØSE 4 ER Å N, Eple må de 4 Min å „Be ; 3 å ” å HEN tg x Ko Mi MS Å på å 2 IV Ko Å å ENN AND EE APG å : Å NG, 4 NBG V Å KONNE EE ufed AE Jess. | ee På Y en Re RE I NE 4 & tg å 4 RE : EE 18 NS re å i le. SE Å N i Både re ae Se MG e bk * AN ent RS ET. GE SS i Er VÆRRE. Ne Seg ER Gr re TE SE ET o Oo Oo * * * Og hun lå så vakker, så rød og hvit i kista, akkurat som om hun sov.

KE PR oe ed GN pene PG Pave EV Fr RSS ME Ke re SEE VAN ane EE ER ee Re NN REN BREE SO RE „ERNA. Koren AN HAS per MERE FE NE Er Hed Tre dadeeta PR nere de RE G KR Se 9 kved Na Ea ee EN I Meg FA ae og eige RNA Fer el EE et ea AN TRES Fre t KE ETNE FA Feen NAA SE dette ete Ar ATNA ee PG El EE PRE NOE å det oe Keke, Aase NET Noss Ke Sa KS 1 SN et rå seig ed vit AAS SØR Aase pen EE keen KE ee Sn VE De REN er EN pl EN Ge re 2 BER pe Moer PENGE Ne Renee Me Sei Eee Eee BERE vr HA har Ne ee SG AG EN FM Ve et ne oe EN Er Vag! VEE ae Kean RE: DEE BA Beer era) ANN RA EG, Ren Er Je Mee. Eger NG DA Ge NPS dere gn eg Bee Preget SST Pg ALe aa VREDE ASTER revene AASEN DR NN rea AA Mee Ved ee ed alet ES ene KE KER ee er veg ASS RGT Pa) EN ae re AEE SN ee ve Kr MGE venter PRE NN FAR SER VEN Je am Naa ee PN, en AN RJ. EN Are VANN Fe es GN AVA GR AEE Et Karine VA estere Mae ME å ve pr RSA EP Nr ML ør dais ae 0 MAS ENGS dg sys Ba ENG Er ag FR GA EN OG tare Ven HD dsteg ep VEN SA ek UTEN SPR * ERA Mn Petre bg eee Heal Se Sed ee NN NA Er 3 Se keen KE DN DE Ke AE KN pe VEERE DA EN RE En eSG gd EE ENE Ke Gåre es Je å EAN, forgande pe SeVe TSN EE: Kr AR PRAN PE At EG PE EN FÅ ka Peke At ee BG ppt Ms SENG SEE HEr Bare AER Jeg Aer 4 En å HR ANG Å ee oe el Så Sed Jelle Fort SS PRP KVEN BRA Ar Saue pet REG ES å SE GTA ie GR HE ae Vee Le PRE Slag De VERNE sr SN EEE AG REE 0 Man ar SA SLEP Så Eee EN ARON ÅR ERE PS Par JE eo MIE BMA KJEVEN er Ps RANE SE ER VE UEREN Byen BER NR Seg v Fre EKN erer. pa ere NES SSA Bt net UM Ve rede FEN ED EA SNE EEE DE AR ES NA EE PARR Ne Fen NE EE GN ØDE Me Sen See REE PV PA Eee ee Agde OVE AN PS Set et JAREN AE ge PR Me eg Fen EN EN EE Se RAS pep ote Spee at SÅ EVNE Argo etg MN re Peder SE Ate stage Er MA GR een MR ee Røen 0 pp NN Ava ST Se ed ME EN Ped å oe Lee re ESU FE BASED Pre då Sene KARA er å NR Rate Me KN EAN KEN ee Ke MR Aga NEA re i AE VEME ee VED Sn ME DEL GU PE An AVS Kea pe SR Se Ger SN5) VERA ARNA: ee REE GN det VES Hole AE ea å Fine SEAN NESE ye Pi 0 Er AG LTE Ar GE BAGEN Jr KG fete, Heer FYRER Mee Nerd KE Feed er Sn FR Fs Se Vg FSA Kjer ester SANE På HPV » LIA Nr TE PA 280 ge AN see Pr g* aå på Ear v ee ao rever ht ser Å nå ALe) X FORAN 184 F> Ai rn RE : RAS NGP Ge ere er Pa KK Eee er EE EE VED SINNE ES KR MEN De ee KV ee Sr AEA p0 Fr Je BERA Free MENE SENG PE ee ster NE Ke GE ER EN Ve AE NK EE SNE Fe BEG Fe BANA HA end SPRES be le So ee Keren RUS Ja Haa VAIER Fa Ned eden RE erd EKG BES ep Sn Se PREGE HSE er EN Fr NR HE ER Re Bk EA ARGEN Ser Po AE MAR nr ERE SK ro npr, MS AVR MEN en ee MSG Se Lader ge PANG EN HE Ve Pro oe EE Ke SEE STENGER Pet ER ERU Hede Geer ENGANG JE ve dd KEPNE Ne Eee RE Re SEA ea Veret Te def KS ae ee je kg ae HOS TRE EN Re jer ES EN ea ER be Ede de Seg Så MN pa ee KE Sa ENDE ee Ke I ee NN re ARE EE See FA Ge se TN å RR SP Er Sr Bee: es re en Mee REE (egen IG HANE ee Ko Hede AS gr JØRN NN på E ke MN Så SAR ee 19 MG peer MAE HA SE EVNE ee Jersrbnl EN: ER Ry Po de ARE EG] AGO REG ee TRENE le BOEN en He KR Rd SE feka eg Gil ee PER ME e Se Ad en E PN rer An Peke PANG se Fe EE SRG NN RAN Ke AS EA EN GR PSN Der Ke MN Ne PAR ale HENTE KE Aven FOM ARE SS pa ANN K9un ed He ee per dale SR OE EG Ke SR PENGE Pine Se AS ee Ge ee ken AN er NA van NN Ses PNAN NES oe AD PE ert ON SE SLN EN ee re dte ss GT HE Kon re or REG HØNE HRA Mer BR ee ke Aa ger BSE OG ko Rip EGON MN LPEN RÅR Na KR Por HØNS kv TEN de

Snøhvit 77 ut av det og ga det til dronninga, og hun spiste det opp og var sikker Q * på at Snøhvit var død.

Snøhvit gikk langt, langt inn i skogen. Det ble kveld, og hun var så trøtt. Da fikk hun se ei bitte lita hytte midt inne i tjukke skogen. Hun gikk inn, og det var så pent og reint og koselig der; men alt sammen var så smått, så smått. Der var et lite bord, og på det var det dekket til sju stykker, og sju stoler sto der, en ved hver plass. Snøhvit var så sulten, og så spiste hun litt; men hun tok litt av hver tallerken, så ble det ikke slik at én ikke fikk noe. Så satte hun seg litt i en stol, men så fikk hun se at det sto sju senger, bitte små, men så pene og reine. Hun la seg først i den ene, den passa ikke, så i den andre, den passa ikke, men til slutt fant hun ei seng som passa, og der la hun seg. Hun sovna, og da hun hadde sovet ei stund, kom dvergene heim; for det var noen dverger som eide denne hytta, og de var ute i fjellene og gravde etter gull hele dagen. De så straks at noen hadde vært inne i hytta deres, og de fant Snøhvit også. «Å, så vakker hun er,» sa de, og de ble så glade, så glade. De lot henne sove, og han

78 Snøhvit som ikke fikk noen seng, han lå med de andre den natta, en time hos hver.

Om morgenen våkna Snøhvit og kunne ikke skjønne hvor hun var. Da hun fikk se dvergene, ble hun redd, men de sa: «Ikke vær redd oss, vi vil bare være snille mot deg.» Så fortalte Snøhvit alt sammen, og dvergene sa hun skulle få være hos dem, hvis hun ville stelle stua deres og lage maten for dem. Det ville hun gjerne, kan dere skjønne. «Men pass deg for den vonde dronninga,» sa de, «hun kommer nok og vil gjøre deg noe vondt. Du må aldri slippe noen inn, mens vi er borte.» Snøhvit hadde det godt hos dvergene, og vakrere og vakrere ble hun.

Så var det en dag dronninga spurte speilet sitt igjen, og speilet svarte: «Du dronning er vakrest her, men Snøhvit hos dvergene langt over bergene; mange ganger vakrere er.» Da ble dronninga rasende, for da skjønte hun at Snøhvit ikke var død, og så malte hun ansiktet

sitt og kledde seg ut som ei gammel kjerring, som gikk omkring og solgte band og snorer og slikt, og dro til dvergenes hytte. «Kjøp vakre band!» ropte hun. Snøhvit titta gjennom vinduet i hytta, og hun trudde denne gamle kona ikke kunne gjøre henne noe vondt og ba om å få se på bandene. Det var ett hun syntes var så pent, og kona sa hun skulle hjelpe henne å snøre det på henne. Så snørte hun så hardt at Snøhvit falt om på golvet, og dronninga løp sin vei.

Da dvergene kom heim, fant de Snøhvit på golvet, og de trudde hun var død, men så så de det stramme bandet og løste på det. Da våkna hun og slo øynene opp. Dvergene sa at det var nok dronninga som hadde vært der, og hun måtte aldri snakke med noen som kom slik. Nå trudde dronninga at Snøhvit var død, helt til hun spurte speilet igjen, og det svarte som sist. Da ble hun enda mer rasende, og nå kledde hun seg ut igjen og dro av sted. Denne gangen solgte hun kammer, og Snøhvit stakk hodet ut av vinduet og sa: «Nei, jeg skal ikke ha, dvergene har sagt jeg ikke får lov til å kjøpe av noen.» — «Men se denne kammen,» sa dronninga, «den er så vakker og vil være så pen i det sorte håret ditt.» Ja, Snøhvit ville forsøke kammen, og så stakk hun den i håret. Straks falt hun om som død, og dronninga sprang ut av skogen.

Snøhvit 79

Da dvergene kom heim, skjønte de at dronninga hadde vært der, men de kunne ikke finne noe på Snøhvit som de kunne tenke hadde forgifta henne. Til slutt fikk de se kammen og trakk den ut. Da våkna hun igjen. Dvergene sa at nå måtte hun passe seg, og det | lovte hun.

Det var ikke lenge før dronninga spurte speilet sitt igjen, og det svarte som før. Da holdt dronninga på å revne av raseri, og nå dro hun av garde med epler som hun hadde forgifta. Snøhvit ville ikke kjøpe noen. «Ja, men du kan vel spise det eplet jeg gir deg, vel,» sa dronninga og holdt et rødt og hvitt eple opp for henne. Nei, Snøhvit ville ikke. «Jeg skal spise den ene halvparten, så kan du se det ikke er noe i veien med det,» sa dronninga. Men hun var så lur at hun spiste den hvite delen som ikke var forgifta, og Snøhvit tok den røde. Straks falt hun om som død. Dronninga sprang like heim og spurte speilet, og det svarte: «Du dronning er vakrest i riket nå,» Da ble hun glad og tilfreds.

Da dvergene kom heim, ble de helt fortvilet, for denne gangen kunne de ikke få liv i Snøhvit, og ingen ting fant de på henne heller. De la henne i ei glasskiste og satte henne utafor huset sitt, bandt kranser og la på kista, og så holdt de vakt over henne natt og dag. Og hun lå så vakker og rød og hvit i kista, akkurat som om hun sov.

Så var det en dag at en konge fra et fremmed land var på jakt der i skogen. Han fikk se kista med den vakre Snøhvit og spurte dvergene om de ville gi han kista og Snøhvit. Han skulle passe på henne og verne om henne, sa han. Dvergene ville først ikke, men til slutt skulle han få lov. Han ba mennene sine om å løfte kista opp på vogna, og da de gjorde det, kom de til å riste på den. Da falt eplebiten ut av munnen på Snøhvit, og hun slo øynene opp. Da ble det glede på dvergene og kongen, kan dere skjønne. Han tok henne med til riket sitt, og hun ble dronning. Stemora til Snøhvit skulle være med i bryllupet, og da hun hadde pynta seg til festen og spurte speilet, svarte det: «Du dronning er vakrest her, men brura tusen ganger vakrere er.» Da skjønte hun at det var Snøhvit som var brura, og da ble hun så rasende at hun døde av sinne.

Facebook

Whatsapp

Messenger Telegram

Lær språk. Trykk to ganger på et ord.Lær språk i kontekst med Childstories.org og Deepl.com.

Informasjon for vitenskapelig analyse